top of page

DA EDDY TOK OVER KLASSEN

Artikkel er skrevet av Supermanns mor og sto på trykk i ADHD-Norges medlemsmagasin (utgave nr. 3 2021.  35. årgang)
Da Eddy tok over klassen
Våren 2020, midt i corona epidemi med hjemmeskole og kohorter, var min sønns klassemiljø tynnslitt. Det var konflikter, kommentarer, bråk og uro. Elevene blikket hverandre, kom med spydigheter og de stengte hverandre ute. Klassemiljøet var rett og slett elendig, og det hadde vært mange år på «ville veier» 
I 6. klasse prøvde skolen å dele klassen i to for å oppnå mer ro og bedre samhold. En ny lærer ble satt inn -igjen. Det hjalp på støynivået å dele klassen, men det var fortsatt et dårlig klassemiljø. 
 
Jeg har en sønn med utfordringer, han har ADHD. Han følte seg utrygg på skolen og ønsket
ikke å være der. Hver dag var en kamp for å få han dit. Han hadde ingen god relasjon til lærerne
og utryggheten og selvfølelsen ble bare verre og verre. Han var redd for å være på skolen og han
var redd for de voksne. Han følte de så stygt på han og han følte seg ikke velkommen. Jeg var
ofte med han inn i klasserommet for at han skulle føle seg trygg og få en rolig start på dagen.
Noen ganger kom han løpende etter da jeg skulle gå. 

Han klamret seg fast og ville ikke at jeg skulle gå fra han. Av og til måtte jeg ha hjelp til å holde
han igjen slik at jeg kunne komme meg avsted. Jeg gråt ofte da jeg gikk hjemover. Jeg hadde
konstant en klump i magen i 6 år. 
Jeg husker dette som en forferdelig strevsom tid for oss alle.

Fra andre til fjerde klasse hadde han en assistent det fungerte godt med, men så ble det bytte. Neste assistent ble testet ut, og sto i situasjonene. Etter en stund så fungerte det veldig godt mellom dem, de fikk en nær og tygg relasjon. Men så ble også denne assistenten byttet ut. Etter det fungerte det ikke med noen av assistentene han fikk, det ble bare kaos. At skolen valgte å bytte ut assistenter det fungerte med var veldig frustrende, og det var vanskelig å forstå hvorfor det ble gjort. 
 
Barnet mitt klarte ikke å finne roen på skolen. Han måtte sitte mye på grupperom var utagerende, frustrert og sint. Dette gikk utover de rundt han på skolen og hjemme. Barnet merket at andre reagerte negativt på adferden hans og det gikk hardt utover hans selvfølelse. Assistenten var tett på hele tiden, 1 til 1. Dette førte til at min sønn ble sliten, manglet mestring, hadde lav selvfølelse og følte seg forfulgt til en hver tid. På dette tidspunktet var han var veldig langt nede. 
Da vi kom til 6. trinn var det fortsatt ikke fokus på at barnet mitt skulle trygges, bli sett og hørt. Det var i stedet fokus på hva han ikke mestret og det de mente var dårlige adferd. 
Han fikk ofte ikke til lekser fordi leseplanen var vanskelig å forstå.  Jeg etterspurte en tilpasset plan, uten at det fungerte det vi fikk. Det var mye frustrasjon. Vi fikk ikke til å gjøre lekser, han var uten tilpasset opplæringsplan på skolen og jeg husker jeg var redd for at han skulle falle av lasset. 

 

IMG_0138.jpg

"Så kom superlærer Eddy inn og tok over klassen"

Så kom superlærer Eddy inn og tok over klassen.
På 6 uker klarte han å få ro i klassen. Han fikk elevene til å tro på at de dugde og de opplevde mestring. De fikk nå raskt et godt samhold. Ikke nok med det, han samlet de to klassene til en hel klasse igjen. Eddy fikk til det ingen andre lærere hadde fått til før han, han skapte et godt miljø og så hver enkelt elev. 
Det var to forskjellige verdener! 
Det er en tid før og etter Eddy! 
 
Han skulle få lov å følge klassen ut 7. trinn til stor glede og begeistring fra både elevene og foreldrene. Og FOR et år det ble! 
 
Vi fikk helt nye ungdommer! 
Barnet mitt ble i løpet av året roligere, mer høflig, tryggere på seg selv og fikk ta sin plass på en god måte. Han fikk mer selvtillit og bedre selvfølelse. Hjemme ble han mye gladere, snakket mer positivt og ble opptatt av å hjelpe til -og det beste av alt, han gledet seg til å gå på skolen hver dag! 
 Eddy så hver enkelt elev, skapte trygghet, tillit, mestring og gode relasjoner med de, som igjen førte til at de fikk gode relasjoner til hverandre. Elevene lærte mye og ble styrket faglig.
 
Eddy satte som mål for 7 trinn at de skulle  «Være de blideste, hyggeligste og mest positive elevene på Tomter skole»
Dette var et mål de virkelig klarte å nå. Det kunne jeg se og kjenne på når jeg kom inn i klasserommet. Det var helt fantastisk! 
Jeg lot merke til at blikking, utestenging og slengbemerkninger ble helt borte. Elevene inkluderte hverandre og viste omsorg. 
Eddy fokuserte på det psykososiale, det å være gode med hverandre og å si gode ting til hverandre. Han stilte spørsmål til elevene som «hva gjør det med den personen, det du sier til de? «Husk at det fester seg i hjertet til den du sier stygge ting til, selv om det bare er tull»
 
Han lagde opplegg på skolen, og ga lekser tilpasset elver, som sikret mestring. Dette skapte arbeidsglede og det ble ro i klasse rommet. Elevene måtte øve på fremføring for å styrke selvtilliten sin, de fikk to ukers plan for å lære seg å planlegge, Elevene lærte også hva samarbeid er,  han tok de med på dags turer og overnattings turer. Dette er bare noen få eksempler av hva han gjorde for barna våre. Dette førte til at mitt barn jobbet bedre på skolen dette året enn han hadde gjort på 6 år. 
Han var inne i klasserommet hele tiden, klarte å konsentrere seg om sine oppgaver og han gjennomføre dem.
Han utviklet seg sterkt faglig igjennom dette året, jobbet godt på skolen, gjorde lekser hjemme, han følte mestring og blomstret i takt med blomstene ute denne våren. Mitt barn utviklet seg veldig mye på en positiv måte takket være Eddy og hans «metoder»

 
Det at Eddy turte å gå ut av skolens rammer, tenke utenfor boksen og å fokusere på det psykososiale først hadde alt å si. Det å skape mestring og samhold var akuratt det denne klassen trengte, det forsto Eddy. Da kom også det faglige og læring på plass. 
 Å bli sett, hørt, respektert, inkludert og å føle seg verdifull for læreren og medelever er alfaomega i et klasse miljø. Det er denne klassen et levende bevis på. 
 
Jeg er så taknemmelig for dette året med Eddy  som lærer. Hva han fikk til på så kort tid er helt unikt. 
Jeg kommer til å savne de fargerike, positive ukeplanene og de positive og entusiastiske ukes mailene fra han. Alle ble påvirket på en god måte av den positive energien Eddy viste sine elever og oss foreldre.

"Eddy sin måte å møte elevene på og hans innsats for å få til et godt klassemiljø er det verdt å legge merke til.
Han har turt å være nytenkende og gjøre ting annerledes,
og det kommer jeg alltid til å være takknemlig for!"


Anne-Marie Wiseth - Mor til Supermann

 

bottom of page